Dette er elementene Maria Aarts fant ut av er deler av et naturlig samspill.
- Inntoning – legg merke til atmosfæren, stemmeleie etc.
- Se etter initiativ – hvor er oppmerksomhets fokuset?
- Bekreftes initiativet? Blir barnet fulgt, sett og hørt i sin oppmerksomhet?
- Benevnes initiativet?
- Settes det ord på barnets og egne handlinger, ønsker og følelsesuttrykk «her og nå» Forberedes barnet på det som skal skje og fortelles barnet hva det kan gjøre?
- Deles glede og opplevelser?
- Er det turtaking og ventes det på barnets reaksjon? Relasjonen bekreftes gjennom rytmen i dialogen; mellom aksjon – reaksjon. Medfødt kompetanse – «gi og ta-dansen» (obs. her skjer også utvelgelse av relevante initiativ – se positiv ledelse).
- Markeres overganger? Tas det ansvar for en tilpasset og gjensidig markering av start og avslutning? (sørge for at barnet forlater sitt fokus med en opplevelse av å ha fullført aktiviteten og derved får opplevelse av mestring)
- Støttes barnet i å bli kjent med verden (trianguleres) ved å få presentert personer, objekter og fenomener?
- Positiv ledelse:
Samlebegrepet for det som skjer når vi kommer i JA – sirkler.
Skjer når relevante initiativ plukkes ut.
Betyr å være i forkant ved å fortelle barnet hva det kan gjøre steg for steg i handlings øyeblikket. Evt. gi alternativer.
Observere, bekrefte og benevne ønskede initiativ fra barnet – oppmuntre til å gjøre mer av det som er ønsket og som fører til en god samhandling.
Gir barnet nødvendig veiledning og mulighet til å oppleve seg mestrende.
Gir trygghet og rammer; lar barnet være barn; den voksne tar ansvaret.
Er konfliktforebyggende, utvikler samarbeids ferdigheter og god atmosfære.
(Still ikke spørsmål hvis barnet ikke har et reelt valg for det skaper usikkerhet og forvirring.)